Naim Araidi - et meget hyggelig bekjentskap

Netanyaforeningen hadde planlagt en sabbats-kveld i august. Men denne ble avlyst når hovedtaleren meldte forfall. På det tidspunktet visste vi at den israelske ambassadøren var på veg til byen en gang senere på året. Vi valgte å planlegge en Netanya-kveld hvor den nye ambassadøren, Naim Araidi, kunne bli med. I nært samarbeid med NIHK avdeling Stavanger ble ambassadørens program planlagt. Han skulle komme mandag 5. november og forlate byen igjen på onsdagen. Vi valgte å ha møtet i Kristen Tjenestes lokaler på Forus. Der er gode kantinefasiliteter og rommelig møtesal. Vi kunne selvsagt ikke legge opp til en «sabbats-kveld» midt i uka. Tirsdagskvelden ble valgt og menyen skulle være kaffe og kaker. Marit Svendsen er den fødte organisator og skaffet umiddelbart de kakene som trengtes fra glade bidragsytere. Per Kristen Mørk og Torvald Tjåland bidro på aller beste måte med den musikalske delen av programmet.

Utenom ambassadøren hadde vi også besøk av ambassadesekretæren, George deek, den norske konsulen i Tel-Aviv, Orni Izakson, og representanter for to firma i Israel. Det ene av dem var Delek, som har sitt hovedkontor i Netanya.

Inger A. Olsen var spurt om å male på scenen under møtet. Inger er kjent for å kunne sette opp staffeliet sitt på scenen og lage de vakreste bilder på et par timer. Hun gjord det igjen. Hun er bare helt utrolig. Denne gangen malte hun «Israel utenfor våre egne kjøkkenvindu». Maleriet ble overrakt ambassadøren. Onsdag kveld kom det melding om at der var ryddet plass i ambassaden i Oslo for maleriet.

For egen del var jeg spent på hvordan møtet med den nye arabiske ambassadøren ville bli. Det var hyggelig fra første stund. Naim Araidi holdt en tale vi sjelden vil glemme. Han sa det som det er; «den israelske staten er et under». Han utdypet dette med å vise til befolkningsvekst, utdanningsnivå, innovasjon og forretningsresultater. Som professor i litteratur la han heller ikke skjul på hvor begeistret han var både for jødisk og for arabisk litteratur. Han nevnte flere jødiske poeter som alle tok han med inn i den jødiske historien. Poesi han hadde stor glede av. I sitt private hjem i Galilea arrangerte han årlig poesifestivaler hvor han inviterte poeter fra flere etniske grupperinger i landet. Han var redd for ensidig og kontinuerlig kritikk av Israel. En ukritisk kritikk med en bestemt adresse kun lett lede til hat og derpå følgende handlinger. Men han la også vekt på at kritikk var en forutsetning for funksjonen i et demokrati.

Fra salen ble han utfordret på situasjonen med Iran. I den sammenheng vise han til at Iran var en gammel kulturnasjon som kanskje ønsket å fjerne det islamske tenkesettet innefra like sterkt som verden utenfor ønsket å se atomtrusselen fjernet. Et annet spørsmål var hvordan han ville oppdra sine egne barn. Ønsket var å oppdra dem i frihet og kritisk tenkning. Hvor kritisk tenkning vil være en forutsetting for å bevare friheten.

Tidlig i sitt foredrag poengterte han at han ikke tidligere hadde erfaring fra diplomatisk arbeide, men når kvelden var over hadde vi møtt en israelsk ambassadør som ikke hadde behov for å pådytte oss hverken oppfatninger eller egne meninger. Dette gjorde at vi satt med en opplevelse av å ha møtt en person med et medfødt anlegg for diplomatisk virksomhet, og som helt sikkert vil gjøre en svært viktig jobb for Israel i forhold til dem som har svært bestemte kritiske meninger om landet.

Som en del av kveldens program hadde Trygve Brekke en orientering om NIHKs arbeid i Stavanger. Han fortalte om tydelige frukter fra den offentlige forvalter delegasjonen som var på besøk i Stavanger i mai. Frukter i den forstand at Israel finner både en modell for forvaltning av sine ressurser på egen kontinentalsokkel så vel som at de inviterer ned norske operatørselskap. Et program for utveksling av studenter for både forvaltning og operatørarbeide er også påbegynt. Vi fikk også høre at et nytt offentlig forvaltningskontor var opprettet og at første og eneste post på programmet så langt var å komme til Stavanger og lære mer om den norske modellen for olje og gass forvaltning.