Zionisme

Ordet zionisme er i ofte i bruk når Israels utvikling skal beskrives. Ordet drar oss i seg selv mot Zion, et bergrep vi knapt kjenner innholdet til, men vi finner det i Bibelen og det gir håp til jøden. Et håp om at hans egenforståelse, sosiale trygghet og åndelig tilhørighet skal kunne gjenoppbygges.

Tryggheten skaper han seg i Israel. Et lite geografisk område han ser på som sin arv. En arv som er flere tusen år gammel og som han tillegger å ha sitt opphav i Guds vilje.

Zionisme vil i en rommelig forståelse være å støtte jøden i hans lengsel mot sitt håp.

Den som støtter jødens zionistiske drøm vil være zionist. Zionisten kan være jøden selv, men zionisten kan også være hans venn. For jøden vil det være naturlig å være zionist. For hans venner vil der nødvendigvis være et underliggende motiv. Dette motivet kan ha sitt opphav fra forskjellige forståelser.

Vi har to hovedgrupper av zionister, som gjerne vil flyte noe over i hverandre.

I den ene gruppen deltar den humanistiske zionisten, som støtter jøden fordi han mener jøden har en rett til trygghet og frihet i eget land. Motivet er basert på historiens fortellinger og derfra generelle menneskerettigheter, som brukes for å støtte og legitimere jødens håp, ønske og kamp.

I den andre gruppen deltar kristen zionisten. Han støtter jøden ut fra bibeltekst. Hva Bibelen profeterer om jøden er ensbetydende med at kristen-zionisten deltar for å se dette oppfyllt. Bibelteksten legitimerer motivet på et mer forpliktende nivå enn hva menneskerettighetene gjør.

Begge disse grupperingene har sine profilerte talspersoner i Norge i dag.

 Les mer 

 Politiske utfordringer i Israel #13