Mitt lille glimt fra Netanya juli 2012

Det er et privilegium å få være i Israel og Netanya nå. Mange er redde for å komme hit pga. trusler fra Iran og omliggende stater. Riktignok er truslene her, men fremfor alt blir en beriket av mange opplevelser som vi neppe vil miste. Folk er mer opptatt av dagen i dag og gjør det beste ut av den.

Siden jeg ankom 2. mai, har det bare vært et drømmevær for nordmenn. Overskyet noen dager, men det nyter vi også. Når en går i byen, søker vi automatisk den siden av gaten der det er mest skygge. Det igjen betyr at nå begynner det å bli i det varmeste laget. Men utelivet og restaurantene blomstrer for fullt. Folk i ulike aldre og nasjonaliteter nyter alt fra frokost, lunsj, middag og andre måltider til langt på natt. Dette året foregår en større renovering i sentrum som reduserer atmosfæren og restaurantlivet en del. Men til neste vår er vi blitt lovet noe helt nytt med muligheter vi aldri har sett tidligere.

Godt er det det å ha kjente rundt seg. Gerd-Lise (kona mi) har hittil hatt sitt livs lengste opphold her i Israel og Netanya. Artig er det også å hatt besøk av vår datter Elisabeth sammen med mannen sin, Oddvar i godt og vel et par uker.

I forrige uke (slutten av juni), ble skoleåret avsluttet. Det skjer med større høytideligheter en i Norge. Gatene er nå mer krydret av barn og unge hele dagen og kveldene. Men morgenfugler finnes også selv om summingen og støyen fra skolene er borte. Skoleplassene blir nå benyttet av ungdommer som spiller håndball. Men strandlivet har også blitt livligere. De nydelige sandstrendene her blir mer fylt av folk i nesten alle aldre og sjøtemperaturen er kommet opp i ca. 27 grader. Tenk om dette hadde vært i Norge!!!! Det er også utrolig å se hvordan over alt der det er aktuelt, finnes badevakter som hjelper gjestene med alt fra forbrenninger, for liten væsketilførsel, småkutt, hanker inn de mest vågale, er i kontinuerlig beredskap for å hindre ulykker og rykker raskt ut om nødvendig. Det settes store krav til badevaktene og de må hvert år bestå tester for å være godkjent. Folk og spesielt turister som kommer fra kaldere og mer regnfulle strøk, nyter strandlivet i fulle drag.

Turistene kommer i økende grad og flere språk lyder på gatene. Russere og afrikanere kommer i sterkt økende grad. Men litt over midten av juli, vil franskmennene også markere seg sterkt. Uforståelig for meg som synes mai og begynnelsen av juni er en meget god tid ved kysten da fukten i luften er perfekt.  

Varmen og kombinasjonen med den høye luftfuktigheten, er nok det folk flest klager over for tiden. På grunn av svetten, kreves det at vi er nødt å drikke flere liter fortrinnsvis vann daglig. Blir du slapp, bør en vurdere om en ikke trenger et lite tilskudd av salt. Å få i seg nok vann, er viktig for et vellykket israelsopphold på denne tiden av året. Imidlertid må en ikke bare se på svetten som en fiende; den er et svært viktig redskap til å kjøle kroppen ned. I innlandet merker en nok ikke svetten i samme grad da den fordamper lettere og dermed er drikkebehovet like stort der. Faren er at det faktiske drikkebehovet ikke kan måles ved hjelp av tørsten.

Ellers vil jeg også nevne at her har vi så mye sol at jeg får ikke vond samvittighet av å sitte inne og skrive denne hilsenen i den beste solsteiken slik som jeg ellers ville fått i Norge. Garantert godt vær under hele oppholdet og vel så det!

Markedet er vel det som minner mest om østen. Her gjelder det å ha sansene åpne. Farger, lukter, mye folk og varer i nær sagt alle varianter, finnes der. Det er støy på markedet, kraftige stemmer prøver å overgå hverandre med sine varetilbud og priser. Ekstra ille er det om fredagen etter 16.30 da varer som ikke tåler lagring til neste uke, kan du få for en slikk og ingenting. De fattige samles og mye gis bort slik at de kan bli til glede og nytte for noen under sabbaten. 

Nå er aprikos (michmich)-tiden over og mangoen tar over. Jordbærsesongen er nesten slutt, men morellene er kommet for fullt. Tomatene fikk en tøff start dette året da det var kaldt i spiretiden og prisene er deretter dvs. mellom 3 og 12 norske kroner. Krydderplantene med sine egenartede lukter er stabile stort sett hele året. Fristende, friske, solmodne produkter med østens atmosfære av kjente og ukjente slag til fantasipriser, gjør at jeg besøker jeg markedet nesten daglig. Kostholdet mitt er endret til det bedre etter hvert som jeg lærer og erfarer mer. Vi kan også få varene i dagligvarebutikker, men de har ikke det samme vareutvalget, sjarmen og prisene.

Må ikke glemme å nevne venner. Det vil nok lett bli en bok av det om den enkelte skulle beskrives og på de mange forskjellige måtene en har møtt hverandre på. Vennskapsbysamarbeidet har nok vært det viktigste grunnlaget, men mye hekter seg på etter hvert. Det er artig å oppdage felles bekjente og interesser som for eks. sist helg. En ung mann fra Jemen kom inn i min bekjentskapskrets. Hans musiker-karriere er stigende. Ble invitert med på en konsert i friluft på promenaden, en fantastisk sådan der det strømmet ut personifiserte følelser i form jazz, klezmer, israelske kjenningsmelodier og mye ukjent. Med siden av oss satt Offer Hamami som deltok på Netanyaforeningens fest sist høst. Han var hans stolte onkel og det var han som hadde mye av skylden for av han hadde havnet slik inn i musikkens verden. Må ikke glemme å si at det var gripende da noe av Edvard Griegs repertoar så levende strømmet ut av pianoet til ære for oss.

Velkommen til Israel og Netanya du også!