Historien om Isidor og Nathan Straus

To av USAs rikeste menn på begynnelsen av 1900-tallet var de jødiske brødrene Nathan og Isidor Straus. Straus-brødrene eide den berømte forretningen Macy's i New York og var gode for flere millioner dollar.

Macy's Department Store, New York (1906). Foto: Gjenvick-Gjønvik ArchivesI 1912 var brødrene på rundreise i Europa sammen med sine koner. En dag foreslo Nathan for resten av reisefølget at de skulle reise til Palestina. Palestina var den gang styrt fra Istanbul og var et område herjet av sykdommer og hvor sult og fattigdom var utbredt i befolkningen. De to brødrene følte en sterk solidaritet med sitt folk i Palestina og de hadde bidratt økonomisk til bygging av helse- og velferdssentre.

Etter en uke i Palestina hadde Isidor fått nok: "Det får være grenser for hvor mange kameler man skal se. Det er på tide å dra!" Men Nathan delte ikke sin brors ønske om å dra videre. Oppholdet i Palestina hadde gitt Nathan et innblikk i hvilke problemer jødene der strevde med. Han hadde et sterkt ønske om å være med å bidra: "Vi kan ikke reise nå. Det er mye arbeid som gjenstår og vi er nødt til å hjelpe til. Vi har midlene som skal til for å hjelpe. Vi kan ikke snu ryggen til folket vårt!" Isidor, som ønsket å dra så fort som mulig, foreslo at de heller kunne sende mer penger.

Nathan synes ikke det var nok å bare gi økonomisk støtte. Deres tilstedeværelse i Palestina var, i følge ham, viktig for de jødiske innbyggerne i Palestina. Isidor var ikke enig og de to diskuterte frem og tilbake. "Bare bli her, hvis du insisterer, men Ida og jeg reiser tilbake til Amerika hvor vi hører hjemme", sa Isidor. Og dermed skilte brødrene lag. Isidor og hans kone, Ida, returnerte til Europa mens Nathan og hans kone ble værende i Palestina hvor de reiste rundt i landet. De donerte store pengebeløp som ble brukt til å etablere utdannings-, helse- og velferdsprogrammer for de trengende.

Isidor og Nathan Straus. Foto: Encyclopedia Titanica Nathan finansierte også etableringen av en helt ny by langs kysten av Middelhavet. Byens grunnleggere valgte å kalle byen opp etter Nathan Straus. Navnet på byen var Netanya.

I Europa forberedte Isidor seg på å reise hjem til USA. Han hadde også bestilt billetter til sin bror og svigerinne på samme skip som han selv skulle reise med. Isidor sendte et telegram til Nathan og ba ham om å forlate Palestina så snart som mulig: "Jeg har bestilt billetter til deg og hvis du ikke kommer hit snart, vil du ikke nå båten." Men Nathan utsatte avreisen fra Palestina og dermed nådde han ikke frem i tide. Det var så mye å gjøre i Palestina at han ikke nådde frem til England før 12. april. Da hadde skipet allerede forlatt Southampton med Ida og Isidor Straus ombord. Skipet de reiste med var Titanic. Noen dager senere fikk Nathan beskjed om at Titanic hadde kjørt på et isfjell. Hans bror og svigerinne var blant de 1.500 menneskene som omkom i forliset.

"Titanic". Foto: International Business TimesI dag er Netanya en by med omtrent 200.000 innbyggere og senter for Israels diamantindustri. Nesten overalt i byen kan man finne noe som minner om Nathan Straus' storhet, hans medmenneskelighet og hans kjærlighet til sitt folk.

Nathan Straus' sønn, Nathan jr., studerte ved Princeton University og i 1908 kom han til Heidelberg i Tyskland hvor han møtte en ung historiestudent som het Otto Frank. Otto fikk jobb på Macy's i New York og jobbet der sammen med Nathan jr. I 1909 døde Ottos far og han reiste tilbake til Tyskland hvor han kjempet under første verdenskrig. Nazismens fremvekst tvang ham og familien til å flykte fra Tyskland. En av Ottos døtre var Anne Frank.