Formannen har ordet

Det er med spenning jeg overtar roret i Netanyaforeningen etter Arne Karlsen. Jeg vil nok aldri kunne kopiere det Arne har gjort for foreningen, men jeg vil prøve å bidra etter beste evne.

Stavanger er min fødeby og jeg kjenner noe til det meste som skjer her. Netanya møtte jeg for første gang i 1994. Det var varmt, sola stod høyt på en blå himmel og det var godt å få legge seg på stranden i et vann som var varmere enn den sjøtemperaturen jeg var vant med, men likevel kjølig nok til å hjelpe for solvarmen. Brennmaneter har jeg aldri likt, men de som er i Netanya var ikke bare til svie, de brant skikkelig. Det er vel kanskje det eneste negative jeg har opplevd av byen. Jeg har ikke vært der i de tunge øyeblikkene, da smerte og død er forvoldt blant byens innbyggere. Men det har hendt jeg har gått forbi de avstengte husene etter at noen har skutt i rommet eller at de har lykkes med å sprenge en bombe. Stemningen i byen var ikke særlig god for ti år siden. Folk var redde for Saddam Husseins leiemordere og de var liveredde for en kommende krig. En storebror på andre siden av Atlanteren hjalp dem med å innta livet igjen.

Men det gjorde sannelig også Netanyaforeningens trofaste formann og et nygiftet brudepar fra Randaberg og Sandnes. Brudeparet Sunniva Susanna Bø og Ronnie Ulland hadde valgt å gifte seg med jødisk vielse og jødisk fest. Et messiansk pastorpar i Ariel hadde tilpasset vielsen. Over 200 gjester hadde tatt imot invitasjonen og blitt med til fest i Israel. Det var sommeren 2004. Israel var på tå hev. Folket i Netanya hadde ikke samlet seg på Frihetsplassen til skikkelig fest på flere år. Bryllupsfesten var på hotellet Eshel Hashomron i Ariel. Men uken etterpå kom hele bryllupsfolket til Netanya for å være der en ukes tid. Arne hadde luftet sine tanker om en byfest for brudefølget når det ankom byen. Vi hadde hørt rykter om at der ville bli fest også i Netanya. Men alt ble avlyst, det var for utrygt å samle så mye folk. Fem dager etter avlysningen kom der kontramelding. Festen fra Netanya by, for å hedre brudeparet fra Stavangers omegn, ville bli avholdt i kveld, vi måtte alle møte opp klokken 20.00.

Jeg kom ruslende opp fra stranden utpå ettermiddagen og møter politisperringer ved toppen av trappa. Jeg kikker lenger inn over byen og ser at der er politisperringer i hver gate som kommer inn til Frihetsplassen i enden av Teodor Herzls gaten. Byens åpne plass er helt sperret av. Her er tryggheten satt i høysetet. For sikkerhets skyld er flere ambulanser også å se. Flere hundre stoler var utsatt. Et par hundre av dem var reservert for oss. Byen hadde slått to fluer i en smekk. Først var det et fantastisk folklore-show for oss og for byens befolkning. Da showet begynte var alle stolene okkuperte og en del mennesker stod omkring oss. Da dette showet nærmet seg slutten satt vi på stolene som om disse var plassert midt inne i en maurtue av mennesker. Folk kom til fra alle kanter inn mot den åpne plassen med den oppsatte scenen. Noen sa ti tusen, andre mente tjue tusen. Det vi da ikke visste var at den mest populære popgruppen i landet skulle ha konsert etter at folklore-showet var over. Første avdeling var best, selv om de aller fleste var kommet for å få med seg siste del.

Stemningen i byen steg noen hakk etter den kvelden. Igjen hadde innbyggerne i Netanya kunnet ta seg ut for å oppleve en kulturfest i byen. Det hadde ikke skjedd på flere år før denne kvelden. Noen av oss glemmer den aldri. Netanya by ga oss den kvelden et minne for livet.

Men alle andre kvelder i Netanya har også vært kjekke. Særlig liker jeg å være i byen når Sabbaten er over og folk kommer ut for å møte sine venner og å slå av en drøs på alle benkene i sentrum. Jeg har hatt noen interessante samtaler med mennesker på disse benkene. Bestemødre og bestefedre fra Russland, Jemen, Algerie, Storbritannia m.fl. Ennå er der minner fra tunge tider under andre verdenskrig å høre. Og så finnes der historier fra alle dem som har gjort sin aliya fra Russland i 1990-årene, hvis de da kan snakke engelsk. Der er alltid noen som kan litt.

Netanya by har en atmosfære. Der er fred og hygge i byen. Der er stoler og bord for hver en som er tørst eller sulten. Der er blomster og dufter som oppmuntrer enhvers sinn, og noen meter nedenfor byens liv ruller bølgene inn og ut på sanden fra den ene morgenen til den neste. Mellom bølgene og byen finnes parkene og promenaden. For 18 år siden var det parkeringsplasser og utbrukte hus. I dag strekker promenaden seg nordover til jeg er trett i beina.

Kjenner jeg folket i Stavanger og omegn rett, ville nok flere hatt stor glede av å kunne stresse ned en uke eller to i Netanya når anledningen byr seg.