Denne gangen skal jeg ta for meg Ha'atzmaut Square eller uavhengighetsplassen for å bruke et norsk ord. Det er den store sentrale, åpne plassen som ender oppe med stranden. Den mest skadde bygningen etter gasseksplosjonen i juni 2011, er nå revet. Ellers er det enklere å illustrere det hele med bildet jeg tok for et par dager siden:

Da ordføreren, Miriam Feirberg Ikar besøkte Stavanger for noen år siden, beklaget jeg ombyggingen av torget i Stavanger under en omvisning. Men svaret kom spontant: "Å oppgradere eller fornye med visjon, må en ikke beklage. Det betyr liv, utvikling og fremtid". Det ser akkurat ut som det er det hun praktiserer i stor grad i Netanya.

Ha'atzmaut Square representerer hjertet i Netanya. Ved ferdigstillelse av prosjektet vil komme tusenvis av besøkende på torget hver kveld. Folk vil nok også ta stedet i bruk om dagen i adskillig høyere grad enn tidligere. Sykkelsti, spinning, digitaliserte systemer, vannleker, lys og fargespill blir noe av endringene samt aktive tilbud med massevis av unike attraksjoner for folk i alle aldre. Gjennomføringen av prosjektet begynte i desember 2011 og håpes på å være avsluttet innen februar 2013.

Prosjektet anslås å koste 30 millioner sheckel eller 47 millioner norske kroner. Det er et nytt skritt i forsøket på å oppgradere det urbane sentrum og slutter seg til mange andre prosjekter som kommunen gjennomfører i sentrum. Faktisk skal hele bykjernen fornyes mer eller mindre. Gater som Herzl, Smilansky, Samuel Gordon, Krause, Zion Square, Shaar Hagai blir oppgradert. oppgradering av markedet, utvikle kulturelle komplekser, kunst og ungdomsaktiviteter, oppgradere frontene av hus, bygging av avanserte belysning systemer, enhetlig skilting, fordeling av vegetasjon langs gatene, fornying av markedet og så videre. Men personlig lurer jeg på om jeg ikke vil komme til å savne litt av dagens gamle, gode Netanya. 

Se videobildene fra Ha'atzmaut Square slik den skal se ut våren 2013: http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=xEsd2QTzi0k

Ellers er følgende bilder lagt ut på nettet tatt fra http://netanya.muni.il/?CategoryID=236&ArticleID=4943&dbsAuthToken

Macy's Department Store, New York (1906). Foto: Gjenvick-Gjønvik ArchivesI 1912 var brødrene på rundreise i Europa sammen med sine koner. En dag foreslo Nathan for resten av reisefølget at de skulle reise til Palestina. Palestina var den gang styrt fra Istanbul og var et område herjet av sykdommer og hvor sult og fattigdom var utbredt i befolkningen. De to brødrene følte en sterk solidaritet med sitt folk i Palestina og de hadde bidratt økonomisk til bygging av helse- og velferdssentre.

Etter en uke i Palestina hadde Isidor fått nok: "Det får være grenser for hvor mange kameler man skal se. Det er på tide å dra!" Men Nathan delte ikke sin brors ønske om å dra videre. Oppholdet i Palestina hadde gitt Nathan et innblikk i hvilke problemer jødene der strevde med. Han hadde et sterkt ønske om å være med å bidra: "Vi kan ikke reise nå. Det er mye arbeid som gjenstår og vi er nødt til å hjelpe til. Vi har midlene som skal til for å hjelpe. Vi kan ikke snu ryggen til folket vårt!" Isidor, som ønsket å dra så fort som mulig, foreslo at de heller kunne sende mer penger.

Nathan synes ikke det var nok å bare gi økonomisk støtte. Deres tilstedeværelse i Palestina var, i følge ham, viktig for de jødiske innbyggerne i Palestina. Isidor var ikke enig og de to diskuterte frem og tilbake. "Bare bli her, hvis du insisterer, men Ida og jeg reiser tilbake til Amerika hvor vi hører hjemme", sa Isidor. Og dermed skilte brødrene lag. Isidor og hans kone, Ida, returnerte til Europa mens Nathan og hans kone ble værende i Palestina hvor de reiste rundt i landet. De donerte store pengebeløp som ble brukt til å etablere utdannings-, helse- og velferdsprogrammer for de trengende.

Isidor og Nathan Straus. Foto: Encyclopedia Titanica Nathan finansierte også etableringen av en helt ny by langs kysten av Middelhavet. Byens grunnleggere valgte å kalle byen opp etter Nathan Straus. Navnet på byen var Netanya.

I Europa forberedte Isidor seg på å reise hjem til USA. Han hadde også bestilt billetter til sin bror og svigerinne på samme skip som han selv skulle reise med. Isidor sendte et telegram til Nathan og ba ham om å forlate Palestina så snart som mulig: "Jeg har bestilt billetter til deg og hvis du ikke kommer hit snart, vil du ikke nå båten." Men Nathan utsatte avreisen fra Palestina og dermed nådde han ikke frem i tide. Det var så mye å gjøre i Palestina at han ikke nådde frem til England før 12. april. Da hadde skipet allerede forlatt Southampton med Ida og Isidor Straus ombord. Skipet de reiste med var Titanic. Noen dager senere fikk Nathan beskjed om at Titanic hadde kjørt på et isfjell. Hans bror og svigerinne var blant de 1.500 menneskene som omkom i forliset.

"Titanic". Foto: International Business TimesI dag er Netanya en by med omtrent 200.000 innbyggere og senter for Israels diamantindustri. Nesten overalt i byen kan man finne noe som minner om Nathan Straus' storhet, hans medmenneskelighet og hans kjærlighet til sitt folk.

Nathan Straus' sønn, Nathan jr., studerte ved Princeton University og i 1908 kom han til Heidelberg i Tyskland hvor han møtte en ung historiestudent som het Otto Frank. Otto fikk jobb på Macy's i New York og jobbet der sammen med Nathan jr. I 1909 døde Ottos far og han reiste tilbake til Tyskland hvor han kjempet under første verdenskrig. Nazismens fremvekst tvang ham og familien til å flykte fra Tyskland. En av Ottos døtre var Anne Frank.

Mer informasjon om turen finnes på www.samaria.no.

Stavanger er min fødeby og jeg kjenner noe til det meste som skjer her. Netanya møtte jeg for første gang i 1994. Det var varmt, sola stod høyt på en blå himmel og det var godt å få legge seg på stranden i et vann som var varmere enn den sjøtemperaturen jeg var vant med, men likevel kjølig nok til å hjelpe for solvarmen. Brennmaneter har jeg aldri likt, men de som er i Netanya var ikke bare til svie, de brant skikkelig. Det er vel kanskje det eneste negative jeg har opplevd av byen. Jeg har ikke vært der i de tunge øyeblikkene, da smerte og død er forvoldt blant byens innbyggere. Men det har hendt jeg har gått forbi de avstengte husene etter at noen har skutt i rommet eller at de har lykkes med å sprenge en bombe. Stemningen i byen var ikke særlig god for ti år siden. Folk var redde for Saddam Husseins leiemordere og de var liveredde for en kommende krig. En storebror på andre siden av Atlanteren hjalp dem med å innta livet igjen.

Men det gjorde sannelig også Netanyaforeningens trofaste formann og et nygiftet brudepar fra Randaberg og Sandnes. Brudeparet Sunniva Susanna Bø og Ronnie Ulland hadde valgt å gifte seg med jødisk vielse og jødisk fest. Et messiansk pastorpar i Ariel hadde tilpasset vielsen. Over 200 gjester hadde tatt imot invitasjonen og blitt med til fest i Israel. Det var sommeren 2004. Israel var på tå hev. Folket i Netanya hadde ikke samlet seg på Frihetsplassen til skikkelig fest på flere år. Bryllupsfesten var på hotellet Eshel Hashomron i Ariel. Men uken etterpå kom hele bryllupsfolket til Netanya for å være der en ukes tid. Arne hadde luftet sine tanker om en byfest for brudefølget når det ankom byen. Vi hadde hørt rykter om at der ville bli fest også i Netanya. Men alt ble avlyst, det var for utrygt å samle så mye folk. Fem dager etter avlysningen kom der kontramelding. Festen fra Netanya by, for å hedre brudeparet fra Stavangers omegn, ville bli avholdt i kveld, vi måtte alle møte opp klokken 20.00.

Jeg kom ruslende opp fra stranden utpå ettermiddagen og møter politisperringer ved toppen av trappa. Jeg kikker lenger inn over byen og ser at der er politisperringer i hver gate som kommer inn til Frihetsplassen i enden av Teodor Herzls gaten. Byens åpne plass er helt sperret av. Her er tryggheten satt i høysetet. For sikkerhets skyld er flere ambulanser også å se. Flere hundre stoler var utsatt. Et par hundre av dem var reservert for oss. Byen hadde slått to fluer i en smekk. Først var det et fantastisk folklore-show for oss og for byens befolkning. Da showet begynte var alle stolene okkuperte og en del mennesker stod omkring oss. Da dette showet nærmet seg slutten satt vi på stolene som om disse var plassert midt inne i en maurtue av mennesker. Folk kom til fra alle kanter inn mot den åpne plassen med den oppsatte scenen. Noen sa ti tusen, andre mente tjue tusen. Det vi da ikke visste var at den mest populære popgruppen i landet skulle ha konsert etter at folklore-showet var over. Første avdeling var best, selv om de aller fleste var kommet for å få med seg siste del.

Stemningen i byen steg noen hakk etter den kvelden. Igjen hadde innbyggerne i Netanya kunnet ta seg ut for å oppleve en kulturfest i byen. Det hadde ikke skjedd på flere år før denne kvelden. Noen av oss glemmer den aldri. Netanya by ga oss den kvelden et minne for livet.

Men alle andre kvelder i Netanya har også vært kjekke. Særlig liker jeg å være i byen når Sabbaten er over og folk kommer ut for å møte sine venner og å slå av en drøs på alle benkene i sentrum. Jeg har hatt noen interessante samtaler med mennesker på disse benkene. Bestemødre og bestefedre fra Russland, Jemen, Algerie, Storbritannia m.fl. Ennå er der minner fra tunge tider under andre verdenskrig å høre. Og så finnes der historier fra alle dem som har gjort sin aliya fra Russland i 1990-årene, hvis de da kan snakke engelsk. Der er alltid noen som kan litt.

Netanya by har en atmosfære. Der er fred og hygge i byen. Der er stoler og bord for hver en som er tørst eller sulten. Der er blomster og dufter som oppmuntrer enhvers sinn, og noen meter nedenfor byens liv ruller bølgene inn og ut på sanden fra den ene morgenen til den neste. Mellom bølgene og byen finnes parkene og promenaden. For 18 år siden var det parkeringsplasser og utbrukte hus. I dag strekker promenaden seg nordover til jeg er trett i beina.

Kjenner jeg folket i Stavanger og omegn rett, ville nok flere hatt stor glede av å kunne stresse ned en uke eller to i Netanya når anledningen byr seg.

De som er tilbake er Arne Karlsen, Trygve Brekke, Torgeir Riska og Sigve Bø. Jacob Hansen har fortsatt en trygg hånd på regnskapet og kontantbeholdningen. De nye som kom inn i styret er Marit Svendsen, Torild Garborg og Kjersti Inga Haaland. Vi er takknemlige for at de har sagt seg villige til å bruke av sin tid for å styrke Stavangers kontakter med Netanya og Israel.

Arne Karlsen ba om avløsning som formann. Sigve Bø har overtatt den jobben. Arne og de som har forlatt styret vil få sin fortjente takk for lang og trofast innsats på neste Sabbatskveld. Denne blir i Madla bydelshus 31. august.

Putin fikk over 60 prosent av stemmene ved det russiske presidentvalget i begynnelsen av mars. I en samtale med Putin etter at valgresultatet ble klart, skal Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, ha invitert Putin til Israel. Netanyahu og Putin møtte hverandre i Moskva i februar 2010 og det var under dette møtet at de to lederne kunngjorde planene om å reise et monument i Netanya til minne om de jødiske soldatene som tjenestegjorde i Den røde armé under andre verdenskrig. Monumentet er formet som en labyrint og er designet av tre russiske kunstnere.

Forrige gang Putin besøkte Israel var i april 2005.

Benjamin Netanyahu og Vladimir Putin. Foto: USA Today

Foto: Torgeir Riska

Foto: Torgeir RiskaTurgåere på stien kommer inn i det nordlige Netanya fra Beit Yanai Beach og følger strandsiden, opp på klippene og videre langs kystlinjen forbi Hotel Blue Bay Beach, vanntårnet, forbi den ortodokse Zanz Beach og videre på promenaden forbi Amphiteater og Haatzmaut Square. Ferden fortsetter sørover på promenaden forbi Hotel Carmel og Winter Pond - et naturlig vann, og Iris Reserve hvor de sjeldne Irisblomstene er i sin fulle prakt i februar og mars. Derfra sørover gjennom sanden til Poleg Beach som grenset opp til den forhenværende kjente språkskolen Ulpan Akiva.

For dem som er interessert, finnes videoer og mer detaljert stoff på www.israelnationaltrail.com.

Den israelske turgåers bønn lyder så: "Måtte National Trail og dens turgåere bli velsignet!"

eBay ble etablert i San Jose i California i 1995 og er kanskje mest kjent for å stå bak nettstedet eBay.com som driver med nettauksjon og netthandel. Nettstedet har over 100 millioner brukere. Selskapets antatte verdi er på 68 milliarder dollar og inntekten siste kvartal i 2011 var på 11,6 milliarder dollar, noe som innebærer en økning på 35 prosent fra samme periode i 2010.

eBay har besluttet å slå sammen sine to sentre, som ligger i Netanya og Tel Aviv, til ett utviklingssenter. Hovedaktiviteten vil foregå i Netanya, og delvis i Tel Aviv, men selskapet er på jakt etter nye lokaler som kan romme hele virksomheten.

Den nye satsingen til eBay betyr flere arbeidsplasser - primært innenfor ingeniørfaget.

Foto: The Jerusalem Post

Ikea brant dessverre ned til grunnen i februar 2011. 400 mistet dermed arbeidet. Imidlertid forventes åpningen etter gjennoppbyggingen på forsommeren i år.

Imidlertid har møbelgiganten Kika åpnet et senter like i nærheten som er den første i Israel. Med 32 butikker i Østerrike og ytterligere 22 spredt over hele Sentral- og Øst-Europa, er Kika en av Europas ledende varemerker innen møbelbransjen. En stor folkemengde begynte å samle seg 3 timer før åpningen og de første 100 kundene fikk hver sin fotskammel. Nærmere 20 000 besøkte senteret i løpet av den første dagen.

Ordfører Miriam Feirberg-Ikar har lagt forholdene godt til rette for at slike populære møbelgiganter skal trekke folk fra hele Israel til Netanya. Hun har med denne velviljen gjort Netanya til det ledende møbelsenteret i landet. Alle ser nå frem til den forestående gjenåpningen av Ikea, ikke minst de 400 som igjen får sitt arbeide der.

Nestformann Trygve Brekke geleidet det hele som møteleder som bandt det hele sammen på en elegant måte. Denne gangen var Ofer Hamami vår gjest fra Israel. Han arbeidet i sin tid tett sammen med Shulamith Katznelson på Ulpan Akiva i Netanya som delvis administrator, men er mest kjent for den evnen han har til å formidle hebraisken på en nesten lekende lett måte inn i tilhørerne gjennom sang/musikk og illustrasjoner. Han trakterer nær sagt det som finnes av instrumenter, noe vi fikk en smak av. Shofaren hans imponerer alltid og hans lune humor dannet et godt grunnlag i festen. Han hadde også med en hilsen fra Netanya kommune som lød således:

Welcome all friends,

The city of Netanya congratulates the Association of Friendship between Stavanger & Netanya for its 15th birthday. The city of Netanya and its residents have benefited throughout the years from these relationships - and we hope Stavanger did so as well. 15 years of exchanges, delegations which visited each other - especially we would like to thank you for all your kindness in hosting terror victims who were hosted by you so warmly and generously, who returned home with hope and full of energy. All friendly ties which were built between people of both cities prove to us that no matter how far one has to fly - inside his heart there is always the feeling of love and acceptance. We all wish and hope for many more years of such tight ties between Netanya & Stavanger.

Bless you all.

Edna Spitzer, Twin cities dept., Netanya Municipality

Leif Måsvær og Trygve BrekkeLeif Måsvær var ordfører i Stavanger da spørsmålet om vennskapsby i Israel kom på bane og han berettet en del fra den tiden. Uten ham og Trygve Brekke, som da hadde med vennskapsbyer å gjøre, hadde vi vel neppe hatt noen vennskapsby i Israel i dag.

Dagens varaordfører i Stavanger, Bjørg Tysdal Moe, er nok den som har hatt mest kommunal kontakt med Netanya gjennom årene. Hun har tatt i mot delegasjoner av alle størrelser fra Netanya og selv vært der nede flere ganger. Hennes engasjement er og har vært en stor velsignelse for Netanyaforeningen.

Formannen i Netanyaforeningen hadde også en historisk oversikt sett fra Ofer Hamamiforeningens side. Medlemmenes betydning ble vektlagt. Det som så langt har særpreget arbeidet i foreningen, er nemlig dugnandsinnsatsen til medlemmer og styret. Hver gang en ny utfordring som delegasjonsbesøk med ungdom, sport, kommune eller terrorofre har kommet, har dugnadsinnsatsen i form av vertskap, matlaging, guiding, buss/biler med sjåfører og mange andre små og store viktige detaljer lagt seg til rette. Da Israel er et industriland, i motsetning til de fleste andre sammenlignbare vennskapsbyene til Stavanger som blir regnet som utviklingsland, får vi ikke adgang til å søke om tilskudd fra Nord/sør-foreningen, Utenriksdepartementet og andre, er det stort sett dugnadsinnsatsen som har gjort utslaget på de mange gode resultater som er oppnådd med relativt lite penger. Medlemmenes innsats er den viktigste og beste ressursen Netanyaforeningen har.

Som alltid spiller maten en sentral rolle på våre fester og samlinger. Det ble en herlig blanding av israelsk og norsk inspirasjon. Kyllingene, salaten og en del kaker, ble sponset av lokale firma, noe vi satte stor pris på. Stemningen rundt bordene krydret det hele til en stor suksess! 

I forbindelse med jubileumsfesten laget Per Åge Skretting en meget god video som anbefales på det varmeste. Den kan bestilles hos Per Åge Skretting, telefon 900 58 503, e-post: pea-skr@online.no. Oppgi adresse og telefonnummer i bestillingen.